Lydsensitivitet på arbeidsplassen: Hva det er og hvordan du håndterer det
Lydsensitivitet kan være alt fra lett overfølsomhet til tilstander som tinnitus eller misofoni. Men det finnes heldigvis gode grep du kan ta – både som arbeidsgiver og medarbeider – for å skape en bedre lydhverdag.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva lydsensitivitet er, og gir deg konkrete råd for en mer behagelig arbeidsdag.
Hva er lydsensitivitet?
De fleste opplever innimellom at lyder kan være forstyrrende. Men for noen er lydfølsomhet en konstant utfordring. Lydsensitivitet betyr at man oppfatter enkelte lyder som sterkere, mer påtrengende eller ubehagelige enn det andre gjør.
På en arbeidsplass kan vanlige lyder som telefonsamtaler, maskinstøy eller småprat i bakgrunnen bli så plagsomme at det går utover både konsentrasjon og trivsel.
Årsakene varierer. For noen skyldes det medisinske tilstander, mens andre ganske enkelt er mer følsomme for sanseinntrykk enn gjennomsnittet.
Vanlige symptomer på lydsensitivitet:
- Hodepine
- Stress
- Trøtthet
- Irritasjon
- Konsentrasjonsvansker
- Dårlig søvn
Ulike typer lydsensitivitet
Hyperakusis – ekstrem lydfølsomhet
Tinnitus – lyder uten ytre kilde
Misofoni – når visse lyder vekker sterke følelser
Misofoni er en nevrologisk tilstand der spesifikke lyder utløser sterke, negative reaksjoner. Det gjelder ofte lyder knyttet til mennesker – som tygging, smatting, pusting eller klikking med penner.
Reaksjonene kan være alt fra irritasjon og uro til intens sinne eller avsky. Misofoni handler ikke om at lydene er høye eller smertefulle, men om hvordan hjernen følelsesmessig tolker dem.
Årsaken er ikke fullt ut kjent og varierer fra person til person. Men felles for mange er at misofonien kan påvirke både sosialt samvær og arbeidssituasjoner.
Nedsatt hørsel – når lydene dempes
Hørselstap innebærer redusert evne til å oppfatte lyd. Det kan være mildt eller alvorlig, og ramme ett eller begge ører. Vanlige årsaker er alder, støyeksponering, infeksjoner, arvelige forhold eller skader i øret.
Hørselstap kan gjøre kommunikasjon vanskelig og føre til økt tretthet – spesielt i miljøer med mye bakgrunnsstøy.
Mange får god hjelp av tekniske hjelpemidler som høreapparater, cochleaimplantater eller forsterkere. Samtidig kan personer med hørselstap også være ekstra lydsensitive, fordi lydene som forsterkes kan oppleves mer intense eller forstyrrende.
Lydsensitivitet ved nevroutviklingsforstyrrelser (NPF)
Mange med en NPF-diagnose – som ADHD eller autisme – er ekstra følsomme for lyd. Når man allerede har utfordringer med konsentrasjon, kan et støyende miljø gjøre det enda vanskeligere å fokusere og fungere i hverdagen.
Personer med autisme opplever ofte sterkere reaksjoner på sanseinntrykk, og lyd kan gi både psykisk og fysisk ubehag. En amerikansk studie publisert i JAMA Psychiatry i 2015 viste at personer med autisme ikke venner seg til lydpåvirkning over tid – hjernen fortsetter å reagere like sterkt, noe som kan forklare det vedvarende ubehaget.
Hvis du opplever lydubehag som påvirker livskvaliteten, bør du kontakte helsepersonell for riktig utredning og hjelp.
Hva kan du gjøre selv?
- Bruk hodetelefoner: Støydempende hodetelefoner kan redusere forstyrrende lyder betraktelig. I dag finnes det mange typer på markedet – fra lett dempende til full aktiv støykansellering. Vanlige hørselsvern kan også være et godt alternativ.
- Skap et roligere arbeidsmiljø: Jobb i et stillere rom hvis du har mulighet. Mange arbeidsplasser har små møterom eller fokusrom for konsentrert arbeid. Planlegg gjerne inn minst én stille arbeidsøkt i løpet av dagen der du får jobbe uforstyrret.
- Håndter stresset: Lydfølsomhet kan forsterkes av stress. Ta korte pauser, gjør pusteøvelser eller gå en liten tur – helst ute om du har mulighet. Slike pauser hjelper kroppen og hjernen å hente seg inn igjen.
Hva er arbeidsgivers ansvar?
- Arbeidsmiljøloven: Arbeidsgivere er ansvarlige for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det innebærer også beskyttelse mot skadelig støy og lydnivåer som kan påvirke helse eller sikkerhet.
- Støygrenser: Bedriften må følge fastsatte grenseverdier for støy. Lydnivået skal ikke overstige de nivåene som regnes som trygge etter forskrift.
- Risikovurdering og tiltak: Ved støy på arbeidsplassen må det gjennomføres risikovurderinger for å kartlegge og redusere lydrelaterte farer. Dette inkluderer fysiske tiltak og organisatoriske endringer der det er nødvendig.
- Informasjon og opplæring: Dersom støyverdiene overstiger 80 dB(A), er arbeidsgiver pliktig til å informere og gi opplæring i risiko og beskyttelsestiltak – som bruk av hørselsvern og hvordan man reduserer eksponeringen.
Innred for bedre lydmiljø
Det finnes mange tiltak som kan gjøre arbeidsplassen stillere og mer behagelig – både for de som er lydsensitive og for alle andre. Et godt lydmiljø fremmer konsentrasjon, reduserer stress og gir mer energi gjennom dagen.
Her er noen forslag til produkter og løsninger som kan dempe støy og forbedre akustikken:
Bord- og gulvskjermer
Med bord- og gulvskjermer kan du skape din egen lille sone som både demper lyd og skjermer for visuelle forstyrrelser i rommet. Vi tilbyr bordskjermer i ulike størrelser, slik at du enkelt kan tilpasse dem til akkurat ditt bord. Våre skjermvegger finnes i mange varianter – både når det gjelder størrelse, farge og type – så du kan velge det som passer dine behov best.
Takabsorbenter
Alle takabsorbenter
Veggabsorbenter
Alle veggabsorbenter
Loungemøbler
- Daglig støyeksponering: Maks 85 dB(A) over en arbeidsdag på åtte timer.
- Korte lydtopper: Maks 115 dB(A) i korte øyeblikk.
