- AJ Produkter
- Artikler og guider
- Arbeidsmiljø
- Forskerens tommelfingerregel: Når du bør være på kontoret – og når du bør jobbe hjemmefra
Forskerens tommelfingerregel: Når du bør være på kontoret – og når du bør jobbe hjemmefra.
I roen hjemme eller i støyen fra kantina – hvor finner vi best vår kreative gnist?
Forskeren Leif Denti påpeker viktigheten av balanse:– Å jobbe hjemmefra opptil 2,5 dager i uken er positivt. Det forener fokusert arbeid med den spontane utvekslingen på kontoret, sier han.
En stor studie som ble publisert i avisen Nature i fjor viser at hybridarbeid reduserer vår innovasjonsevne. Den direkte konsekvensen av utbredt hjemmekontor er altså at vi kan få arbeidsplasser og bedrifter som stagnerer. Men samtidig setter mange pris på å kunne jobbe hjemmefra.
Så hva er løsningen – bør bedrifter prøve å lokke tilbake ansatte til kontoret ved å fylle kjøleskapet med energidrikker og skape god stemning med quiz og afterwork? Eller bør man kanskje omfavne en hybridmodell, der ansatte veksler mellom hjemme- og kontorarbeid for å forene det beste av to verdener?
– Hvis du vet nøyaktig hva du skal gjøre, kan du jobbe hjemmefra og ha korte møter online. Hjemmet passer bra for oppgaver som krever at man fokuserer ordentlig uten å bli forstyrret. Men hvis du støter på problemer eller trenger å brainstorme forskjellige løsninger, er det bedre å komme seg til kontoret og møte kollegene.
Møter som vekker kreativiteten
Det som skjer når vi ikke går på jobb, er at vi går glipp av det som innen sosiologien kalles for den «tredje plassen» – et sted hvor man samles utenfor hjemmet (den første plassen) og arbeidsplassen (den andre plassen), forklarer Leif Denti.
– Selv om det er lettere å jobbe uforstyrret hjemme, har medaljen en bakside. I hjemmet ditt går du glipp av de spontane og uformelle samtalene med kollegene som kan skje rundt kaffemaskinen eller i kantina. Der kan man stille «dumme spørsmål» som man burde vite svaret på, men ikke våget å spørre om når man satt i møtet. Når vi bare møtes digitalt på Teams eller Zoom, kan slike ting lett forsvinne. Og denne typen møter er viktige både for kreativiteten og for at man skal trives på jobben, konstaterer han.
– Man kan forsøke å skape et 'digitalt pauserom', men det krever at alle anstrenger seg litt ekstra. Fra det jeg kan se, er det ikke så vanlig at man gjør det. De fleste føler at de heller vil bruke den tiden på sine arbeidsoppgaver.
Hva er forskjellen på et online møte og et fysisk?
– Det er stor forskjell. Jo lenger bort fra et fysisk møte vi kommer, desto mindre «rik» blir kommunikasjonen. På digitale møter er det vanskelig å fange opp kroppsspråk, og små signaler, som om noen er enig, eller kjeder seg. Det blir også vanskelig med turordning: folk blir mer tilbaketrukne og stiller færre spørsmål. Det påvirker samtalen og flyten i møtet negativt.
Når bare én person kan snakke om gangen, begrenses også «samtalens bredde», som Leif Denti sier:
– Etter et digitalt møte gjør vi oss ferdig med møtet når det avsluttes, i motsetning til på kontoret der vi kanskje tar en kaffe etterpå og fortsetter å diskutere. Det er i disse øyeblikkene, langt borte fra det formelle møtet, at mange viktige tanker og ideer kan komme opp – ting som kanskje ikke ble nevnt under selve møtet eller som man ikke turte å ta opp.
En annen utfordring med hybriadarbeid som ofte blir løftet frem, er at det blir vanskelig å bygge en sterk bedriftskultur og følelse av fellesskap.
– Det er vanskeligere å skape sterke relasjoner med kollegaer hvis man ikke møtes regelmessig. Selvfølgelig er det mulig å bygge relasjoner online, men det er ofte lettere og mer effektivt ansikt til ansikt.
Junior ansatte ønsker ofte å være på kontoret mer enn seniorer, noe som sannsynligvis skyldes at de yngre ønsker kunnskap fra de eldre.
50-50 gir best balanse
Selv om det ikke finnes noen gitt formel for hvordan – og hvor – bedrifter og ansatte best legger opp sitt arbeid, viser studier positive effekter av å jobbe hjemmefra opptil 2,5 dager i uken. Det gir oss mer kontroll over våre liv og hjelper til med balansen mellom jobb og fritid: man slipper å pendle og kan ordne ting hjemme, samtidig som livspuslespillet med henting og levering av barn blir enklere.
– Men hvis man jobber for mye hjemmefra så kan ulempene oppstå: det blir vanskeligere å holde oversikt over hva som skjer på jobben og hva som er viktig akkurat nå. Hvis man mister den følelsen kan jobben føles mindre givende over tid, og man kan føle seg isolert.
Som Leif Denti ser det, kjennetegnes arbeidslivet akkurat nå av en søken etter de arbeidsformene som fungerer best.
– Forandring og innovasjon er tidløse emner. Men det er også vanskelige spørsmål. Vi vil etter hvert finne løsningen. Det er jeg ikke bekymret for.
Hvordan tror du løsningen vil se ut?
– Om fem til ti år vil vi ha funnet ulike former som er bedre tilpasset forskjellige typer bedrifter. For ansatte i et IT-selskap kan det kanskje fungere bedre å jobbe mer hjemmefra enn hvis man er ansatt i et serviceselskap. Men fremfor alt vil vi forstå mer om hvordan hybridarbeid påvirker arbeidsinnsatsen og oss selv. Og når vi vet det, blir det selvfølgelig lettere å legge en plan.
